Roman
Naturstudiets nødvendighet
Asta Nørregaard er bare 28 år gammel da hun i 1882 får prestisjeoppdraget med å male altertavlen til nye Gjøvik kirke. Det er første gang en slik bestilling blir gitt til en kvinne. Hun er ikke forberedt på mottagelsen arbeidet hennes skal få.
Senere skal Asta Nørregaard vie seg til portretter og kalles nedsettende for "motemalerinne". I 30 år bor hun i en atelierleilighet i Kristiania vegg i vegg med malerkollega Harriet Backer. De to har fulgt hverandre siden de begynte å male. Mens Harriet Backer opparbeider seg solid anseelse og hylles i sin samtid, blir Asta Nørregaard stående utenfor. Først 72 år gammel har hun sin første store utstilling.
Naturstudiets nødvendighet handler om kunstens pris, om ensomhet, sårbarhet og utestegning, men også om kraft og ukuelig vilje.
Naturstudiets nødvendighet er utgitt på Solum Bokvennen
.jpg)
Altertavlen i Gjøvik kirke, Asta Nørregaard 1883
Asta Nørregaard (1853-1933)
Elev ved Knud Bergsliens malerskole, Kristiania. Studier i München og Paris.
I Asta Nørregaards læretid i München var det naturstudiet som var gjeldende. "Fleisch, Haut, Stoff" var slagordet. For Asta ble dette en lære for livet og en retning hun aldri forlot. "For min del er jeg fast overbevist om Naturstudiets absolutte nødvendighet, med det forbehold faar Enhver male akkurat som han vil", skriver hun i katalogen til det som skulle bli hennes eneste store utstilling hos Blomqvist kunsthandel i 1925.
I sal 58 på Nasjonalmuseet har Asta Nørregaard og Harriet Backer i dag fått plass ved siden av hverandre. Det passer godt, for livene deres var nært forbundet. Ikke bare gikk de på malerskole sammen i Kristiania, München og Paris, men i tretti år levde de vegg i vegg i hver sin atelierleilighet i Hansteens gate i Oslo, den siste tiden med samme stuepike! Den ene dyrket og beundret. Den andre latterliggjort og fortiet.
Elisabeth Fearnley, pastell. Asta Nørregaard, 1892
Roman
Søstrene på Stenberg
Søstrene på Stenberg er diktet rundt livene til Weidemann-søstrene som levde på Stenberg amtmannsgard på 1800-tallet. Det er en roman om kjærlighet og kjærlighetens kår, makt, avmakt og undertrykkelse i en tid hvor familiens døtre var underlagt strenge konvensjoner og ikke hadde egen stemme. Det er blitt hevdet at Camilla Collett hentet inspirasjon fra livene til de tre døtrene på Stenberg da hun skrev Amtmannens døtre (1854-55). Den unge, livsbejaende Camilla er en av skikkelsene vi møter i Søstrene på Stenberg.
Stenberg amtmannsgård i Vestre Toten kommune, er i dag er en del av Mjøsmuseet. Den store parken i engelsk landskapsstil står slik det gjorde for 200 år siden. Også i hovedhuset er rom og interiør intakt fra den gangen Weidemann-familien bodde her.
Søstrene på Stenberg er utgitt på Solum Bokvennen
Det store våningshuset var prektig, men for å sikre symmetrien var flere falske vinduer blitt malt direkte på veggen. De blinde vinduene ga huset et preg av noe dødt og øde. Folk mente det var en underlig skikk, og noe bare rikfolk kunne finne på, å male falske vinduer på huset sitt.
Fra prologen, Søstrene på Stenberg
Sagt om
Søstrene på Stenberg
«Hun skriver en prosa som både er øm og vakker, skjør og sår. Elin Tinholts debutroman Søstrene på Stenberg er egnet til å nytes.»
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
«Tinholts bok om amtmands-døtrene har kastet nytt lys over Collets romanfigurer.»
Astrid Werner, Deichman litteraturbloggen
