.jpg)
Roman
Naturstudiets nødvendighet
Ny roman 2023
- Tinholts språk er enkelt, med øye for små detaljer, lik det en maler har for farger og lys. (...) Språket er skjørt og sårt, korthugget og bevrende. Den ambisiøse, modige maleren som våget å følge viljen sin fullt ut, trer nakent og levende frem.
Linda Hove Strand, magasinet KUNST
- En litterær gjenopprettelse av Asta Nørregaards ære (...) Formgrepet er godt; det forsterker følelsen av at den aldrende kunstnerens minner først og fremst er stillbilder som brer seg ut romlig, heller enn å ha ensrettet narrativ framdrift.
Maria Birkeland Olerud, Vårt Land
- Boka har et særegent, elegant og poetisk språk. Man kommer tett på Asta Nørregaard og hensettes til tiden og stemningen. Man ikke bare leser om Paris, Oslo og Gjøvik, man er der.
Connie Lium Selmo, Anton & James
- Naturstudiets nødvendighet klarer å puste liv i, og skape interesse for et kunstnerskap som stort sett er glemt.
Fredrik Hagen, BLA
– Såre enkelt og slående presist om et menneskes opplevelse av ensomhet og utenforskap, og om hvordan livet ikke nødvendigvis blir slik man har forestilt seg, hardt arbeid og urokkelig vilje til tross.
leselivet
Altertavlen i Gjøvik kirke, Asta Nørregaard 1883
Asta Nørregaard (1853-1933)
I 1882 fikk Asta Nørregaard oppdraget med å male altertavlen til nye Gjøvik kirke. Det var første gang en slik bestilling ble gitt til en kvinne. Hun var ikke forberedt på mottagelsen arbeidet hennes skulle få. Senere skulle Asta Nørregaard vie seg til portretter og ble nedsettende kalt for "motemalerinne". Hun bodde i en atelierleilighet i Kristiania vegg i vegg med malerkollega Harriet Backer. De to hadde fulgt hverandre siden de begynte å male. Harriet Backer opparbeidet seg solid anseelse i sin samtid, slik var det ikke for Asta. Først 72 år gammel hadde hun sin første store utstilling.
I Asta Nørregaards læretid i München var det naturstudiet som var rådende. Fleisch, Haut, Stoff lød slagordet. For Asta ble dette en lære for livet og en retning hun aldri forlot. For min del er jeg fast overbevist om Naturstudiets absolutte nødvendighet, med det forbehold faar Enhver male akkurat som han vil, skrev hun i katalogen til det som skulle bli hennes eneste store utstilling hos Blomqvist kunsthandel i 1925.
Roman
Søstrene på Stenberg
Søstrene på Stenberg er diktet rundt livene til Weidemann-søstrene som levde på Stenberg amtmannsgard på 1800-tallet. Det er en roman om kjærlighet og kjærlighetens kår, makt, avmakt og undertrykkelse i en tid hvor familiens døtre var underlagt strenge konvensjoner og ikke hadde egen stemme. Det er blitt hevdet at Camilla Collett hentet inspirasjon fra livene til de tre døtrene på Stenberg da hun skrev Amtmannens døtre (1854-55). Den unge, livsbejaende Camilla er en av skikkelsene vi møter i Søstrene på Stenberg.
Stenberg amtmannsgård i Vestre Toten kommune, er i dag er en del av Mjøsmuseet. Den store parken i engelsk landskapsstil står slik det gjorde for 200 år siden. Også i hovedhuset er rom og interiør intakt fra den gangen Weidemann-familien bodde her.
Søstrene på Stenberg er utgitt på Solum Bokvennen
Det store våningshuset var prektig, men for å sikre symmetrien var flere falske vinduer blitt malt direkte på veggen. De blinde vinduene ga huset et preg av noe dødt og øde. Folk mente det var en underlig skikk, og noe bare rikfolk kunne finne på, å male falske vinduer på huset sitt.
Fra prologen, Søstrene på Stenberg
Sagt om
Søstrene på Stenberg
«Hun skriver en prosa som både er øm og vakker, skjør og sår. Elin Tinholts debutroman Søstrene på Stenberg er egnet til å nytes.»
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
«Tinholts bok om amtmands-døtrene har kastet nytt lys over Collets romanfigurer.»
Astrid Werner, Deichman litteraturbloggen
